Min inspirasjon

Aside

I det siste har jeg prøvd og finne litt inspirasjon til bedre humør, og til en bedre selvlitt. Ikke fordi at jeg er i så dårlig humør, og ikke forbi at jeg ikke har selvtillitt, men det kan alltids bli bedre!

Jeg har faktisk funnet stor inspirasjon i NKR P3 sin “La Linnéa leve”. Linnéa har slitt siden hun var 15 med depresjoner. Andreas, kompisen og kollegaen hennes, har bestemt seg for å gjøre noe med det, og hjelpe Linnéa og finne glede i hverdagen, noe hun sliter med.

Hun trives ikke i sitt eget selvskap, eller i noen andres selvskap, men Andreas gir virkelig alt. Fra hesteridning som er ment for å gjøre humøret bedre, besøk med personer som har buddhismen som regigion som består av glede i dette og neste liv, band som tar i mot henne for å lære henne om motivasjon osv.. En skikkelig god kompis rett og slett.

P3 har laget et liten serie av dette da, og den vil jeg gjerne dele med dere. Den hjelper meg i allfall.

LINKEN! http://p3.no/han-fikk-meg-til-a-smile/  Se alle 8 episodene, du vil like det. Det tror jeg!

Smil, og vær glad. Er det noe som plager deg, tenk på det positive og prøv å se den lyse siden.

 

xoxo
Michelle Brenden
michellebrenden@gmail.com

 

And so it begins

Aside

Den største klisjeen som kanskje finnes når man går inn i et nytt år er vel noe som “et nytt år, en ny sjangse”. Selv om jeg ikke er no særlig fan av klisjeer så er det noe med nyttårsordene som får meg til å håpe. Håpe på et nytt år, et nytt fantastisk år.

Jeg har hatt en av de beste årene jeg noen gang kunne ha håpet på, så jeg har ingen ting og klage på. Måtte 2012 bli enda bedre.

God nyttår alle sammen.
Mitt har i allefall startet på en av de beste måtene.

xoxo
Michelle Brenden Melbøe

Følelsen av at..

Noen bare tar tak rundt anklene dine og holder fast. De drar deg nedover mot bunnen av havet, nekter og slippe taket.  Du prøver å hive etter pusten, men forjeves. Alt av oksygen, lys og håp svinner avgårdet.

Du hikster og merker at du har ikke mange sekunder igjen. Livet spilles i revy og du leter i bildene etter va som kan være svaret på hvorfor ting er blitt som de er. Du ser en revy av et liv du helt ikke forstår deg på, du kjenner ikke igjen store brikker av puslespillet.

Skal du kjempe med å holde pusten din, eller skal du rett og slett bare gi opp?